En ting som fascinerer meg er hvordan våre egne tanker ofte er det største hinderet for vår fremgang. Slik har det i alle fall vært for meg, og noen ganger er det fortsatt sånn. Tidligere syntes jeg det var helt forferdelig å ikke være best i det jeg gjorde. Jeg var vant til å lykkes og mestre ting. De gangene jeg opplevde mye motstand eller fikk oppgaver som var vanskelige å lykkes med, kunne jeg gi opp eller bli veldig frustrert.

Men hvordan kan jeg bli bedre om jeg ikke møter motstand og tør utfordre mine svake sider? Jeg har derfor jobbet med å se på vanskelige oppgaver som en mulighet til å lære og bli bedre. Hvis jeg ikke lykkes så er det nyttig lærdom. Jeg har rett og slett jobbet for å få det coachingen kaller et “growth mindset”. I motsetning til et “fixed mindset”.

Eksempler på ulike tenkemåter.

Et eksempel:
Jeg konkurrerer i styrkeløft med utstyr. Det løftet jeg synes er det absolutt vanskeligste å mestre er benkpress. Jeg får ikke til den trange skjorta og jeg har hittil misset de fleste løftene mine. Derfor meldte jeg meg på NM i nettopp benkpress. På lørdag skal jeg løfte og det er stor sannsynlighet for at jeg blir aller dårligst, ja kanskje at jeg ikke får et eneste løft godkjent. Men det er også en sjanse til å øve på å bli bedre i en konkurransesituasjon. For meg er det så viktig å bli bedre at jeg kan risikere å “drite meg ut” foran mine motkonkurrenter.

Meg i den nevnte benkpressskjorta/tvangstrøya. Fremdeles ved godt mot (tro hvor lenge det varer?).

Hva slags mindset har du?